15. februar 2017

Norske kommuner må bli bedre på sikkerhet og beredskap

Arthur Gjengstø

Arthur Gjengstø

Senior manager, beredskap og krisehåndtering
E-post: [email protected]
Telefon: 481 27 498

Mange norske kommuner har et stort forbedringspotensial innenfor både sikkerhet og beredskap. Når ble det sist gjennomført en risiko- og sårbarhetsanalyse i din kommune?

Det er gjennom våre forvaltningsrevisjoner og rådgivningsoppdrag i små og store kommuner vi ser forbedringspotensialet. Det gjelder blant annet implementering av sikringstiltak og risiko- og sårbarhetsanalyser. Samtidig ser vi også at kommunens ledelse gradvis tar inn over seg alvoret og behovet for endringer.

Til ledere: Trusselnivået øker – ta sikkerhet på alvor

En krise kommer alltid overraskende

Over natta kan du risikere å bli rammet av skred, ras eller massivt styrtregn som forårsaker ødeleggelser på bygninger, veier og annen infrastruktur. Det kan skje tragiske voldshandlinger på skoler og institusjoner eller bortfall av strøm og vann.

Stor rapport: Halvparten av kommunene svikter på beredskap

Lokale ledere og etater kan risikere å måtte følge opp omfattende helse- og omsorgsoppgaver i forbindelse med alvorlige sykdomsutbrudd og store ulykker lokalt eller ute i verden.

Norske kommuner må også i økende grad ta inn over seg behovet for beredskap mot digitale kriser som blokkering av databaser, sammenbrudd i informasjonstjenester eller sensitiv informasjon på avveie.

Nasjonal sikkerhetsmyndighet om IKT: Betydelig risiko for spionasje, sabotasje og terror

Må ikke være syk for å ville bli bedre

Grunnberedskapen i kommunene er stort sett solid. Mye bra skjer i kommune-Norge.

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) har etter sin siste undersøkelse av den kommunale beredskapen i Norge presentert følgende resultater:

  • 93 % oppgir at de har gjennomført en helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse.
  • 94 % oppgir at de har en overordnet beredskapsplan.
  • 94 % oppgir at de har øvet på sin overordnede beredskapsplan.

Mindre positivt er det at:

  • 48 % har en helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse som oppfyller utvalgte krav.
  • 41 % har en overordnet beredskapsplan som oppfyller utvalgte krav.
  • 66 % har en plan for oppfølging av arbeidet med samfunnssikkerhet og beredskap.

Les også: Her er direktoratets veileder til helhetlig risiko og sårbarhetsanalyse i kommunen

Hvordan er det i din kommune? Har kommunen en plan for kriseledelse? Når gjennomførte dere sist en beredskapsøvelse, og når ble det sist gjennomført en risiko- og sårbarhetsanalyse?

Lovpålagt samfunnssikkerhet

Kommune-Norge er pålagt omfattende plikter innen samfunnssikkerhet og beredskap. I tillegg kommer mange og økende krav knyttet til helse- og omsorgsberedskap, drikkevann og avløp, brann og redning, miljøvern og forurensningsberedskap samt sikkerhetslovgivningen.

Les: Avdekte betydelige mangler ved beredskapen i Båtsfjord

Plikter å evaluere

Kommunene plikter å gjennomføre en evaluering etter øvelser og uønskede hendelser. For å styrke og strukturere dette arbeidet, har Fylkesmannen i Vestfold nettopp tatt initiativ til å utvikle et verktøy som kommunene kan anvende. BDO er glade for å bistå fylkesmannen i dette arbeidet, hvor også grensesnittet mellom kommunal kriseledelse og brann- og redningsetaten skal beskrives.

Les også: Eigersund fikk pris for håndtering av ekstremværet Synne

Noen tips på veien

  • Bruk tid på å etablere egne mål og akseptkriterier for samfunnssikkerhet og beredskap.
  • Bruk tid på å få opp et godt styringssystem for å sikre etterlevelse av egne mål og pålagte krav.
  • Få på plass et helhetlig risikokart for kommunen.
  • Sørg for at det gjøres sektor- og virksomhetsvise risiko- og sårbarhetsanalyser, blant annet innen vann og avløp, skoler og barnehager, helse og omsorg, brann og redning.
  • Pass på at det er etablert tiltaksorienterte og praktiske beredskapsplaner som er godt kjent for alle som skal være kjent med disse planene.
  • Sørg for bevissthet, kompetanse, trening og regelmessige øvelser.
  • Sørg for alltid å evaluere og ta lærdom av hendelser og øvelser.
  • Gjennomfør interne og eksterne revisjoner for å måle forbedring over tid.

Les: BDO vant prestisjepris for fremragende sikkerhetsrådgivning

Dessuten handler beredskap mye om samhandling og samarbeid. Ansvaret for den kommunale kriseberedskapen ligger uansett alltid på kommunen. Det krever tydelige prioriteringer og struktur for å få mest mulig ut av de ressursene man har til disposisjon.

Artikkelen er basert på innhold i BDOs publikasjon Innsikt: Utredning og analyse – Offentlig sektor. Du kan bestille publikasjonen her

Fakta:

Styrking av evalueringskompetanse hos kommunene i Vestfold

I løpet av 2016 skal BDO bistå Fylkesmannen i Vestfold med å utvikle og styrke kommunenes evalueringskompetanse. Hele 12 kommuner skal delta i prosjektet. Det skal resultere i en evalueringsmal som kommunene kan bruke etter øvelser og hendelser, samt en fagdag med gjennomgang av metode og relevant fagstoff.

Forskrift om kommunal beredskapsplikt

Forskriften skal sikre at kommunen ivaretar befolkningens sikkerhet og trygghet. Kommunen skal jobbe systematisk og helhetlig med samfunnssikkerhetsarbeidet på tvers av sektorer i kommunen med sikte på å redusere risiko for tap av liv eller skade på helse, miljø og materielle verdier. Plikten omfatter kommunen som myndighet innenfor sitt geografiske område, som virksomhet og som pådriver overfor andre aktører. Les hele forskriften her

DEL DETTE INNLEGGET: