13. juli 2017

Rentebegrensningsreglene

Henrik Kaldahl Thorrud

Henrik Kaldahl Thorrud

Advokatfullmektig/manager, BDO Advokater AS
E-post: [email protected]
Telefon: +47 936 65 449
Hanne Fritzsønn

Hanne Fritzsønn

Partner, daglig leder BDO Advokater AS
E-post: [email protected]
Telefon: +47 954 52 441

Norge introduserte i 2014 regler som begrenser fradragsretten for renter på gjeld til nærstående. Selv om hovedformålet var å begrense flytting av overskudd over landegrenser, rammer reglene også helnorske konsern.

Rentebegrensningsreglene kommer til anvendelse hvis den skattepliktiges netto rentekostnader overstiger kr 5 millioner.

Til tross for at reglene tilsynelatende er enkle, har de dannet grunnlag for en rekke tolknings- og avgrensningsspørsmål. Finansdepartementet har også måttet avgi flere fortolkningsuttalelser. I tillegg har ESA, EFTA’s overvåkningsorgan, uttalt at reglene er i strid med EØS-avtalen.

Finansdepartementet har sendt ut høringsnotat hvor det foreslås omfattende endringer av nåværende regler. Denne artikkelen er basert på gjeldende rett, men endringsforslagene er omtalt.

Nærmere om regelverket

Dersom terskelbeløpet er overskredet, innebærer reglene at fradrag for netto rentekostnader som overstiger 25 % av skattemessig EBITDA avskjæres i inntektsåret. Det er kun fradrag for renter betalt til nærstående (”interne renter”) som begrenses. Renter betalt til uavhengig tredjepart (”eksterne renter”) er ikke gjenstand for avskjæring.

Eksterne renter vil imidlertid fortrenge fradrag for interne renter ved at disse ”spiser av” den tilgjengelige fradragsrammen på 25 % av skattemessig EBITDA.

Skattemessig EBITDA fremkommer ved at du tar selskapets alminnelige inntekt etter tillegg/fradrag for konsernbidrag med skattevirkning, og utnyttelse av eventuelt fremførbart underskudd, og legger til årets skattemessige avskrivninger og netto rentekostnader.

Når er man nærstående?

Nærstående etter reglene er selskaper som direkte og/eller indirekte eier/eies eller kontrollerer/ kontrolleres med minst 50 % av hverandre. Renter som avskjæres kan fremføres i 10 år.

I tilfeller der en nærstående har stilt sikkerhet for ekstern gjeld, skal de eksterne rentene anses som interne renter etter rentebegrensningsreglene. Begrunnelsen er at sikkerhetsstillelsen kan gjøre det mulig å ta opp høyere lån hos en ekstern part, og dermed oppnå større rentefradrag enn et uavhengig selskap kunne fått. Unntak fra dette gjelder i to situasjoner:

  • Dersom sikkerheten er stilt av et selskap som er eid eller kontrollert direkte eller indirekte med minst 50% av låntakeren og
  • Sikkerheten er i form av pant i aksjer i låntaker eller en fordring på låntaker.

Hva med renter det ikke kreves fradrag for?

Gjeldserenter som det ikke kreves fradrag for vil ikke inngå i beregningen av netto rentekostnader. Dette betyr at selskap med netto rentekostnader rett i overkant av terskelbeløpet på kr 5 millioner vil kunne velge å begrense rentekostnadene de krever fradrag for til under kr 5 millioner og dermed unngå at reglene kommer til anvendelse. Dette kan lønne seg da nåverdien av fradraget i inntektsåret vil kunne være høyere enn nåverdien av et nominelt sett større fradrag som må tas over flere år.

Underskudd

Der et selskap har underskudd til fremføring kan reglene medføre at selskapet kommer i betalbar skatt posisjon. Selskap med fremførbart underskudd vil ha null i alminnelig inntekt. Rentefradrag for interne renter vil da bli begrenset til 25 % av avskrivninger og netto rentekostnader. Hvis rentekostnadene overstiger fradragsrammen vil avskårede renter måtte inntektsføres. Dette vil medføre betalbar skatt da denne inntekten ikke kan avregnes i underskudd til fremføring og heller ikke avgis i konsernbidrag. Det vil være nødvendig å gjøre en beregning av nåverdien av et fremtidig rentefradrag for å se om likviditetsbelastningen betalbar skatt medfører veies opp av fremtidige fordeler. Har selskapet et stort fremførbart underskudd slik at det i overskuelig fremtid ikke vil komme i betalbar skatt posisjon, kan det være fornuftig å begrense fradraget for renter. Om dette begrenses til kr 5 millioner eller eventuelt til det beløpet som det gis fradrag for innenfor fradragsrammen på 25 % av EBITDA må man regne seg frem til.

Det nevnes for ordens skyld at selskap som har underskudd i inntektsåret vil ha negativ alminnelig inntekt, såfremt avskårede renter ikke overstiger årets negative alminnelige inntekt vil reglene ikke medføre betalbar skatt.

Konsekvensen av å ikke kreve fradrag for rentekostnadene er at skattefordelen rentekostnadene ellers innebærer vil falle bort.

Mulig strid med EØS-retten

ESA har reist traktatbruddsak mot Norge knyttet til rentebegrensningsreglene. ESA har i en grunngitt uttalelse konkludert med at reglene er i strid med etableringsfriheten i EØS-avtalens artikkel 31.

ESA begrunner den forskjellsbehandling reglene legger opp til ved at helnorske konsern kan gi og motta konsernbidrag med skatteeffekt – noe som både påvirker fradragsmuligheten for rentekostnader samt kan fungere som et alternativ til lånefinansiering – mens konsern med blanding av norske og utenlandske selskaper ikke har denne muligheten.

Finansdepartemenet har imøtegått ESAs uttalelse og anfører at reglene etter Norges syn ikke innebærer noe traktatbrudd og viser blant annet til at EU-domstolen har tatt stilling til og akseptert konsernbidragsreglene.

Det gjenstår å se om ESA velger å ta saken inn for EFTA-domstolen og hva domstolens eventuelle syn måtte være.

Forslag om regelendringer

I Finansdepartementets svarbrev til ESA ble det imidlertid også opplyst at departementet arbeider med endringer i regelverket. Den 4. mai 2017 la Finansdepartementet frem forslag om endringer i reglene. I hovedtrekk foreslås følgende endringer:

  • Departementet foreslår å utvide rentebegrensningsregelen til også å omfatte renter betalt til uavhengig långiver (eksterne renter) for selskap som inngår i konsern.
  • Selskapet skal likevel få fradrag for rentekostnadene dersom den regnskapsmessige egenkapitalandelen er lik eller høyere enn egenkapitalandelen i konsernet globalt. Alternativt kan selskapet unngå avskjæring av fradrag for rentekostnader dersom egenkapitalandelen samlet i den norske delen av konsernet som selskapet inngår i, er tilnærmet lik eller høyere enn i konsernet globalt.
  • Rentebegrensningsreglene i konsern kommer bare til anvendelse dersom netto rentekostnader i inntektsåret overstiger et terskelbeløp på 10 mill. kroner. Hvis skattyter inngår i et konsern med flere skattepliktige enheter i Norge, gjelder terskelbeløpet samlet for netto rentekostnader i de norske enhetene i konsernet.
  • Helnorske konsern vil få fullt rentefradrag. Det må dokumenteres at ingen utenlandske selskap eller filialer inngår i konsernet.

Det legges opp til at forslagene vil bli behandlet i forbindelse med statsbudsjettet for 2018, slik at endringene trer i kraft fra og med inntektsåret 2018. Sett i lyst av ESAs uttalelse om at rentebegrensningsreglene innebærer en diskriminering av internasjonale konsern, kan en spørre om endringsfroslagene vil være i samsvar med EØS rettens regler om etableringsfrihet.

Typiske problemstillinger i en transaksjonssetting

Ved kjøp og salg skjer det ofte endringer av kapitalstrukturen i konsernet. Oppkjøpet skal finansieres og dette skjer ofte med et innslag av fremmedkapital.

Sikkerhetsstillelse og garantier

Dersom fremmedkapitalen kommer inn i form av eksterne banklån er det viktig å ha kontroll på hvilke garantier som avgis til banken for å unngå at garantier og sikkerhetsstillelser som gis medfører at rentene på gjelden anses som interne renter. Dette gjelder ikke bare rene pantsettelser. Også letter of comfort fra kjøpers morselskap vil etter omstendighetene kunne anses som en sikkerhetsstillelse som vil medføre omklassifisering fra eksterne renter til interne renter etter rentebegresningsreglene.

Dersom man velger å refinansiere i det kjøpte konsernet ser vi ofte at bruk av kryssgarantier kan medføre problemer relatert til rentebegrensningsreglene. Vi anbefaler at du sørger for å gjennomgå utkast til låneavtaler og vilkår grundig med tanke på rentebegrensningsreglene slik at du kan ta diskusjonen med banken i forkant. Banken og kjøper vil ofte ha felles interesse av at kjøper skal få fradrag for rentene på oppkjøpsgjelden.

Sikkerhetsstillelser bør begrenses til det som er absolutt nødvendig.

Samtidig ser vi fra tid til annen saker der banken krever sikkerhet som medfører at renter vil bli omklassifisert. Dette vil eksempelvis kunne være i forbindelse med pågående prosjekter som skal egenkapitalfinansieres, men der dette ikke er gjort på tidspunktet for låneopptak: Det kan være  noen eiendeler som skal selges ut og at deler av gjelden i realiteten er en form for mellomfinansiering, men der det kan knytte seg noe usikkerhet til om eiendelene vil selges og når. I disse tilfellene anbefaler vi at tilleggssikkerheten som gis begrenses til det som er absolutt nødvendig, slik at den delen av rentene som omklassifiseres også blir begrenset. Eksempelvis at morselskapet garanterer at det vil skyte inn et bestemt beløp i EK innen en bestemt periode. Da vil kun den delen av EK-innskuddet som ikke er gjort opp anses som garantert beløp og det er kun renter på en tilsvarende andel av gjelden som anses som interne renter. Når det gjelder mellomfinansieringen kan sikkerheten begrenses med et definert beløp til den perioden den skal gjelde og på hvilke vilkår. Dersom sikkerheten kun skal gjelde frem til eiendelene er solgt, vil rentene på en tilsvarende del av gjelden anses som interne kun frem til dette tidspunktet.

Om rentebegrensningsreglenes anvendelsesområde utvides til også å omfatte eksterne renter, vil denne bestemmelsen naturlig nok ikke lenger være like relevant.

Ulik kapitalstruktur

Selger kan i tillegg ha hatt en ekstern totalfinansiering på toppen og grunnet tilpasninger til rentebegrensningsreglene er datterselskapene tilnærmet utelukkende egenkapitalfinansiert.

Dersom kjøper er avhengig av internfinansiering, noe som ofte er tilfelle der kjøper er del av et større internasjonalt konsern med en felles eksternfiansiering, vil det ofte oppstå et behov for å revurdere kapitalstrukturen i døtrene.

Hver av døtrene vil kunne kreve fradrag for renter opp til kr 5 millioner uavhengig av skattemessig EBITDA. Noen datterselskaper kan ha store skattemessige avskrivninger som tilsier at skattemessig EBITDA vil overstige kr 5 millioner. Ettersom det er full fradragsrett for interne rentekostnader i interne renteinntekter vil det lønne seg for kjøper å få dyttet gjeld ned i døtrene.

Aktuelle tilpasninger til regelverket

Dersom egenkapitalsituasjonen i døtrene tilsier det vil dette kunne skje gjennom utbytteutdelinger og kapitalnedsettelser med utbetaling til aksjonær, der fordringene som etableres konverteres til langsiktig gjeld. Ved å dytte gjeld nedover i strukturen får man tilpasset seg regelverket. Etter vårt syn kan slike tilpasninger neppe anses som illojale skattemessig. Det er også avgitt bindende forhåndsuttalelser som bekrefter at eksempelvis fusjoner som er gjennomført for at gjeld skulle havne i samme selskap som hadde store avskrivninger ikke er illojale, men lovlige og lojale tilpasninger til regelverket. Naturligvis kan det tenkes tilpasninger som vil kunne rammes av gjennomskjæringsreglene, men det vil ikke bli nærmere omhandlet i denne artikkelen.

En motsatt situasjon av den ovennevnte kan forekomme, der all gjeld er dyttet ned slik at kjøper overtar et konsern med mye intern gjeld. Dersom kjøper selv får full ekstern finansiering på toppen, og som ikke rammes av reglene, vil det kunne lønne seg å konvertere lån nedover i strukturen til aksjekapital. Dette gjelder især dersom det er en risiko for at deler av lånene i strukturen vil rammes av retnebegrensningsreglene.

Vi har i etterkant av flere store transaksjoner bistått kjøpere med en fullstendig gjennomgang og modellering av rentebegrensningsreglene. Da analyseres hvilke grep som kan tas for å oppnå fradrag for en så stor andel av rentekostnadene som mulig innenfor regelverket, men også for å unngå uheldige konsekvenser som betalbar skatt på avskårede renter eller å måtte betale skatt på renteinntektene dersom du ikke får rentefradrag.

Veien videre: Gå gjennom kapitalstrukturen

Ettersom reglene er i stadig endring vil det naturlig nok være behov for stadig gjennomgang av rutiner og kapitalstruktur. Dette for å løpende sikre at man unngår uheldige konsekvenser av regelverket i den grad det er mulig, og ikke kun i forbindelse med en transaksjon.

En transaksjon er imidlertid et utmerket tidspunkt for gjennomgang av kapitalstrukturen fra et rentefradragsperspektiv, da skattefradrag for rentekostnadene ofte vil kunne ha stor betydning for økonomien i et case. Av samme årsak anbefaler vi også at man så tidlig som mulig sørger for å vurdere utkast til låneavtaler og garantipakker i lys av rentebegrensingsreglene. Dette er punkter vi i BDO har bred erfaring med å bistå våre kunder med, både i og utefor transaksjoner.

Ønsker du å bestille publikasjonen Innsikt: Transaksjonsrådgivning? Send en e-post til [email protected]

DEL DETTE INNLEGGET: