14. desember 2017

Statsbudsjettet 2018

Anette Walaker Hansen

Advokatfullmektig
E-post: [email protected]
Telefon: +47 480 53 945

Dette er de viktigste endringene som er vedtatt innen skatt og avgift

Vi har tidligere skrevet om regjeringens viktigste forslag til endringer i Statsbudsjettet 2018 innen skatt og avgift. Forslagene er nå behandlet i Stortinget, og her får du en oversikt over hva som har blitt vedtatt på de aktuelle områdene.

Merverdiavgiftsområdet

Lav sats økes fra 10 % til 12 %
Det er besluttet at den lave satsen i merverdiavgiften skal økes fra 10 til 12 pst. Den lave satsen omfatter persontransport, overnattingstjenester, kringkastingsavgiften, adgang til kino, museer, fornøyelsesparker og store idrettsarrangement. Økt merverdiavgift vil føre til prisøkning og dermed fare for redusert etterspørsel etter de aktuelle tjenestene, noe som igjen vil kunne gå utover leverandørenes omsetning. Regjeringens begrunnelse for endringen er at en slik økning av satsen skal kunne bidra til å styrke merverdiavgiften som en generell avgift på forbruk.

Ikrafttredelse: 1. januar 2018

Merverdiavgiftsunntaket for omsetning fra veldedige og allmennyttige institusjoner og organisasjoner utvides
Veldedige og allmennyttige institusjoner og organisasjoners omsetning av varer ved enkeltstående og kortvarige salgsarrangementer er unntatt fra merverdiavgift (Merverdiavgiftsloven § 3-12 første ledd bokstav e). For at et arrangement skal være omfattet av dette unntaket gjelder det vilkår om at det ikke må vare i mer enn tre dager og at det benyttes ulønnet arbeidskraft (Merverdiavgiftsforskriften § 3-12-5). Det er nå vedtatt at unntaket skal utvides til å gjelde arrangementer på inntil fire dager.

Ikrafttredelse: 1. januar 2018

Utvidet avgiftsfritak for redningsfartøy
Etter gjeldende regler er omsetning av fartøy på minst 15 meter, til bruk for berging eller redning, fritatt for merverdiavgift (Merverdiavgiftsloven § 6-9). Stortinget har nå vedtatt at avgiftsfritaket skal utvides til også å gjelde fartøy under 15 meter. Begrunnelsen for vedtaket er at det fremstår som lite rimelig at ikke også mindre fartøy skal omsattes av fritaket når de for øvrig tilfredsstiller kravene etter loven.

Ikrafttredelse: 1. januar 2017 noe som innebærer at bestemmelsen får tilbakevirkende kraft.

Utvidet avgiftsfritak på elektrisk kraft i Nord-Norge til å inkludere også studentsamskipnader uten egen strømmåler
Elektrisk kraft levert til husholdningsbruk i Nord-Norge er fritatt for merverdiavgift, blant annet under vilkår om at boenheten har egen strømmåler (Merverdiavgiftsloven § 6-6). Det er bestemt at avgiftsfritaket skal utvides til også å gjelde levering av strøm til studentsamskipnadene i Nord-Norge, slik at også studenthybler uten egen strømmåler er omfattet av fritaket.

Ikrafttredelse: 1. januar 2018

Forvaltningspraksis rundt næringsvilkåret for skogbruk
Fra og med inntektsåret 2016 ble forvaltningspraksis for virksomhetsvurderingen for skog etter skatteloven lagt om (Prop. 1 LS (2015–2016) Skatter, avgifter og toll 2016 punkt 6.3), noe som har ført til at flere små skogbruk ikke lenger anses å drive næringsvirksomhet. Flere av disse skogbrukene anses derimot fortsatt å utøve næringsvirksomhet etter merverdiavgiftsloven, slik at de har rett og plikt til å være registrert i Merverdiavgiftsregisteret. På dette grunnlaget er det bestemt å gjennomføre en tilsvarende endring av forvaltningspraksis for virksomhetsvurderingen for skog etter merverdiavgiftsloven. Dette nødvendiggjør ingen endring i selve loven, men det innføres en overgangsregel som innebærer at det ikke oppstår plikt til å tilbakeføre tidligere fradragsført merverdiavgift på kapitalvarer. Overgangsregelen lovfestes i en midlertidig tilleggslov til merverdiavgiftsloven og vil vare i ti år frem til 31. desember 2027.

Ikrafttredelse: 1. januar 2018

Skatteområdet

Skatt på alminnelig inntekt, grunnrenteskatt og særskatt

Det er vedtatt følgende endringer i sentrale skattesatser:

  • Skatt på alminnelig inntekt reduseres fra 24 pst. til 23 pst. for 2018
  • Særskatt for petroleumsvirksomhet økes med 1 prosentpoeng til 55 pst
  • Grunnrenteskattesatsen for vannkraftsektoren økes med 1,4 % til 35,7 pst. Samlet marginalskatt blir 58,7 pst
  • Skatt på overskudd i finansnæringen videreføres på 25 pst

Formuesskatt – verdsettelsesrabatt
Verdsettelsesrabatten i formuesskatten vil økes fra 10 til 20 pst. for aksjer og driftsmidler samt tilhørende gjeld. Begrunnelsen for økningen er blant annet at det vil gjøre det mer lønnsomt å investere i næringsvirksomhet og at det bil bidra til å dempe skattefavoriseringen av investering i bolig.

For å hindre at rabatten utnyttes til å skape et netto gjeldsfradrag, er det samtidig vedtatt at verdsettelsen av gjeld tilordnet aksjer og driftsmidler skal reduseres fra 90 % til 80 % av full verdi (Skatteloven § 4-12). Næringseiendom anses som et driftsmiddel i relasjon til verdsettelsesrabatten. For å motvirke at næringseiendom eid gjennom selskap rabatt i både formuesverdien og av selve eiendommen og i aksjeverdien, oppheves verdsettelsesrabatten for slik eiendom med virkning fra 2018.

Ikrafttredelse: Straks, med virkning fra og med inntektsåret 2017 og delvis straks fra og med inntektsåret 2018.

Verdsettelse av hoteller
I likhet med annen næringseiendom, har verdsettelsesrabatten for hoteller og andre overnattingssteder blitt redusert fra 50 til 20 pst. i løpet av perioden 2013-2017. For å hindre uheldige virkninger i hotellnæringen har det tidligere blitt varslet at det i statsbudsjettet for 2018 ville foreslås lettelser i formueskatten på hoteller/overnattingssteder gjennom en vesentlig økning av verdsettelsesrabatten (Meld. St. 19 (2016-2017) Opplev Norge – unikt og eventyrlig (Reiselivsmeldingen)). Det blir imidlertid ingen endringer på dette området i denne omgang, ettersom Finansdepartementet jobber med å avklare hvorvidt en slik reduksjon vil være i strid med EØS-regelverket.

Differensiert arbeidsgiveravgift
På grunn av endringer i ESAs regionalstøtteretningslinjer i 2014 måtte Norge fra 1. juli samme år fjerne deler av blant annet energi- og transportsektorene fra den generelle ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift. I ettertid har norske myndigheter arbeidet tett opp mot Europakommisjonen og ESA for å få innført bestemmelser i EU- og EØS-regelverket som gjenåpner muligheten for reduserte arbeidsgiveravgiftssatser til de berørte sektorene.

Europakommisjonen vedtok 17. mai 2017 endringer i gruppeunntaksforordningen, som blant annet innebar at Kommisjonen godtok norske forslag om å tillate horisontale driftsstøtteordninger i svært tynt befolkede områder under gruppeunntaksforordningen (General Block Exemption Regulation (GBER)). Disse endringene er nå inkorporert i norsk rett og gir hjemmel for en gjeninnføring av differensiert arbeidsgiveravgift for transport- og energiforetak.

På dette grunnlaget har Stortinget sluttet seg til regjeringens forslag om å gjeninnføre differensierte satser for transportsektoren og energisektoren med virkning fra 1. januar 2018.

Avskrivningssats for varebiler som bruker elektrisitet til fremdrift
Ved en lovendring i 2016 ble det vedtatt en forhøyet avskrivningssats for varebiler som bruker elektrisitet til fremdrift. Satsen ble satt til 30 %. Lovendringen har imidlertid ikke trådt i kraft enda, og vil ikke tre i kraft før EFTAs overvåkingsorgan (ESA) har godkjent ordningen som lovlig statsstøtte.
For å oppfylle kravet til insentiveffekt i ESAs retningslinjer for miljøstøtte, kan ikke forhøyet sats gis til varebiler som er ervervet før reglene ble vedtatt. På denne bakgrunn er det vedtatt å endre regelen slik at ordningen kun skal gjelde el-varebiler ervervet fra og med 20. desember 2016.

Ikrafttredelse: Fra den tid kongen bestemmer.

Petroleumsskatt
Særskattesatsen økes til 55 pst. for petroleumsvirksomhet. Videre er det besluttet at friinntektssatsen i særskatten reduseres fra 5,4 pst. til 5,3 pst. når selskapsskattesatsen settes ned til 23 pst. Fradragsverdien av friinntekten vil da være uendret, og vridningene i petroleumsskatten forsterkes ikke. Det er vedtatt tilsvarende reduksjon av friinntektssatsen til 5,3 pst. ved tilbakeføring av friinntekt ved realisasjon og uttak av driftsmiddel.

Målt som nåverdi av skatteinntekter i perioden 2018-2050 er endringene i petroleumsskatten samlet sett provenynøytrale, og endringen i friinntektssatsen har således begrensede administrative konsekvenser.

Marginalskatt for petroleumssektoren er uendret på 78 pst.

Ikrafttredelse: Reduksjonen i friinntektssatsen i petroleumsskatteloven § 5 fjerde ledd trer i kraft straks med virkning for kostnader til erverv av driftsmiddel fra og med 1. januar 2018. Endringen i friinntektssatsen i bestemmelsens femte ledd trer i kraft straks med virkning for realisasjon eller uttak av driftsmiddel3 fra og med 1. januar 2018.

Endringer i rentebegrensningsreglene – finansforetak mv.
Det blir ingen vesentlige endringer i rentebegrensningsreglene, kun noen mindre justeringer knyttet til finansieringsselskap og deltakerlignende selskaper. Finansdepartementet har uttalt at de trenger mer tid til å vurdere de synspunktene som ble presentert i høringsrunden, der det ble reist massiv kritikk mot departementets høringsutkast. Det anslås at departementet vil komme tilbake med forslag til endringer i rentebegrensningsreglene så snart som mulig, med sikte på at nye regler kan tre i kraft fra og med inntektsåret 2019 (Prop. 1 LS (2017-2018)).

Reglene for eiendomsskatt på verk og bruk
Det er vedtatt at «produksjonsutstyr og produksjonsinstallasjoner» generelt skal fritas for eiendomsskatt, noe som vil fjerne et krevende skjønnsmessig kriterium for avgrensning av eiendomsskatten når det gjelder arbeidsmaskiner og tilbehør i næringseiendom kategorisert som «verk og bruk» i eiendomsskattegrunnlaget når de anses integrert i anlegget (Eiendomsskatteloven § 4).

Master og linjer i transmisjonsnettet («monstermaster») og nettanlegg ilegges fortsatt eiendomsskatt.

Ikrafttredelse: Straks med virkning fra og med skatteåret 2019, med en overgangsperiode på syv år (i motsetning til Regjeringens forslag om en overgangsperiode på fem år), slik at kommunene kan tilpasse seg inntektsbortfallet.

Produksjonslinjer mv. i eiendomsskatten på kraftanlegg
De fleste kraftanlegg må mate kraften inn i overføringsnettet via egne produksjonslinjer. Per i dag er det enkelte kommuner som skriver ut separat eiendomsskatt på slike linjer, i tillegg til på kraftanlegget. Dette har vært gjenstand for flere tvister, og i september 2015 slo Høyesterett fast at produksjonslinjer for eiendomsskatteformål ikke er en del av kraftanlegget de betjener, og kan dermed beskattes separat (Rt. 2015 s.1054). Det er nå vedtatt en lovendring slik at skattyters produksjonslinjer likevel skal inngå som en del av kraftanlegget ved takseringen (Regelen gjennomføres ved nytt annet punktum i skatteloven § 18-1 annet ledd bokstav a). Dette skal være mer i samsvar med verdsettelsesmetoden som brukes for store vannkraftanlegg.

Videre er det besluttet at fremtidige kostnader til utskiftning av øvrige driftsmidler knyttet til kraftproduksjonen skal komme til fradrag ved verdsettelsen av kraftanlegget (formuesverdien). For å bidra til bedre sammenheng i skattereglene, skal det anvendes samme løsning som ved beregning av grunnrenteinntekt for vannkraftverk. Dette vil blant annet føre til at fradragsretten i formuesverdien mellom kraftforetak som henholdsvis eier og leier produksjonslinjer blir likere.

Det vil videre foretas endringer i eiendomsskatteloven hvor det presiseres at driftsmidler som ikke inngår i kraftanlegget, men som likevel skal komme til fradrag ved verdsettelsen etter departementets forslag, bare kan skattlegges separat med eiendomsskatt for den andelen som ikke er knyttet til kraftproduksjonen. Tilsvarende regel innføres for formuesskatteformål i skatteloven. Dette gjelder imidlertid ikke for driftsmidler som ligger i en annen kommune enn kraftanlegget.

Ikrafttredelse: Endringene i skatteloven trer i kraft fra og med inntektsåret 2017, og endringene i eiendomsskatteloven trer i kraft fra og med eiendomsskatteåret 2019. Endringene for kommunene vil først få virkning fra og med 2019.

Redusert eiendomsskattesats ved første gangs utskriving og senere økninger
Maksimal skattesats reduseres nå fra 2 til 1 promille det første året kommunen skriver ut eiendomsskatt, og eiendomsskattesatsen kan maksimalt økes med 1 promille (i stedet for 2) per år inntil maksimal skattesats nås.

Videre er det vedtatt at den nye maksimalsatsen også skal gjelde ved første gangs utskriving på bolig- og fritidseiendom når kommunen allerede skriver ut eiendomsskatt på annen type eiendom. I tillegg er det fastslått at den maksimale økningen i skattesatsen på bolig- og fritidseiendom reduseres fra 3 til 2 promille det året kommunen innfører bunnfradrag.

Begrunnelsen for regelendringene på dette området er et ønske om å skjerme eiendomsskattepliktige bedre enn i dag mot brå og store skatteøkninger ved innføring og senere økninger i eiendomsskatten. Eiendomsskatten treffer et bredere lag av befolkningen enn formuesskatten; i motsetning til formuesskatten, som ilegges netto formue, kan ikke eventuell gjeld trekkes fra ved beregning av eiendomsskatten.

Ikrafttredelse: Fra og med eiendomsskatteåret 2019

Tapsfradrag når utbytte er skattefritt etter skatteavtale
Det innføres et nytt fjerde ledd til skatteloven § 10-32 som skal hindre utnyttelse av regelen om tapsfradrag når utbytte er skattefritt etter skatteavtale. Endringen innebærer at tapsfradraget reduseres med utdelinger som etter skatteavtale har vært fritatt for beskatning i aksjonærens eiertid. Det er utdelinger de siste ti årene som skal begrense tapsfradraget. Ved begrenset gevinst skjer det ingen tilsvarende endring.

Ikrafttredelse: Straks, med virkning fra og med 12. oktober 2017

Justering i konsernbidragsreglene
Gjeldende regler om konsernbidrag bygger på et symmetrihensyn, det vil si at et konsernbidrag må være skattepliktig i Norge for at giver skal få fradrag (Skatteloven §§ 10-2 til 10-4). Dette har vært ansett nødvendig for å hindre overskuddsflytting fra norsk beskatningsområde. Samtidig synes begrunnelsen ikke er god nok i de tilfeller der et utenlandsk selskap har drevet virksomhet i Norge, og som følge av dette har et udekket underskudd fra slik virksomhet. I slike tilfeller vil underskuddet fremdeles eksistere som en skatteposisjon. Samtidig har det vært noe usikkerhet rundt om de norske konsernbidragsreglene er i strid med retten til fri etablering etter EØS-avtalen.

Det er på denne bakgrunn besluttet at giverselskapet skal få fradrag for et avgitt konsernbidrag når mottakerselskapet er et selskap innenfor EØS-sområdet som har et fremførbart underskudd fra tidligere virksomhet i Norge (Den nye regelen vil fremgå av skatteloven § 10-4 nytt tredje ledd og § 14-6 nytt femte ledd).

Ikrafttredelse: Straks med virkning fra inntektsåret 2018

Skattlegging av opsjoner i arbeidsforhold for små, nyetablerte selskap
Det innføres en ny ordning for beskatning av opsjoner til ansatte i små oppstartsselskap, der beskatningstidspunktet endres fra det tidspunktet opsjonen innløses til tidspunktet for realisasjon av aksjen.

Ordningen er begrenset til selskap som er seks år eller yngre og som ikke har mer enn ti ansatte, og driftsinntekter og balansesum må være på 16 millioner kroner eller mindre. Det ble først foreslått at opsjonsfordelen for den ansatte maksimalt kunne være 30 000 kroner i løpet av hele ansettelsesforholdet, men fordi en slik begrensning ville ført til at lovendringen ville hatt liten praktisk betydning er det bestemt at maksimal opsjonsfordel i stedet skal være 500 000 kroner (Endringene innføres gjennom skatteloven § 5-14 nytt fjerde ledd).

Det er også innført en begrensning når det gjelder offentlig eierskap i de omfattede selskapene på 24 % samt en begrensning på den ansattes eierandel på 5 %. Det stilles krav om at den ansatte må sitte med opsjonen i minst tre år før innløsning og at opsjonen må innløses senest ti år etter tildelingstidspunktet.

Videre er det innført enkelte unntak fra hovedregelen om at opsjonsfordelen først skal beskattes på realisasjonstidspunktet, som gjelder tilfeller der den ansatte slutter i selskapet, flytter utenlands eller har eid aksjene i mer enn fem år etter innløsningstidspunktet.

Ikrafttredelse: 1. januar 2018. Ordningen vil kun gjelde personer som er ansatt i selskapet denne datoen eller senere.

Ny ordning for skattefavorisert individuell sparing til pensjon
Det er innført en endring i skatteloven § 5-20 annet ledd bokstav c, som går ut på å tydeliggjøre at utbetalinger av tilknyttede uføreytelser fremdeles er skattepliktige som lønnsinntekt og personinntekt (Skatteloven § 5-1 og skatteloven § 12-2 bokstav j). Endringen i lovteksten medfører ingen materiell endring i rettstilstanden, men er en presisering av en tidligere innført ordning.

Personskatt – sentrale satser, grenser og fradrag
Alminnelig skattesats reduseres til 23 % (fra 24 % i 2017).
Satsene for trinnskatt økes til:

  • Trinn 1: 1,4 pst. (0,93 % i 2017)
  • Trinn 2: 3,3 pst. (2,41 % i 2017)
  • Trinn 3: 12,4/10,4 pst. i Finnmark og Nord-Troms (11,52 % og 9,52 % i 2017)
  • Trinn 4: 15,4 pst. (14,52 % i 2017)

Innslagspunktene justeres samtidig med forventet lønnsvekst på alle trinn.

  • Oppjusteringsfaktor for utbytte mv. for 2018 blir 1,33
  • Satsen for minstefradraget økes fra 44 til 45 pst og personfradraget fra 53 150 til 54 750 i skatteklasse 1. Skatteklasse 2 avvikles (se eget punkt).
  • Marginalskatten skal etter dette reduseres noe for de fleste skatteytere og mest for de laveste inntektene
  • Bunnfradraget for reisefradraget økes fra 22 000 til 22 350
  • Øvrige beløpsgrenser holdes nominelt uendret

Fradrag for merkostnader til kost og losji
Skattytere som bor utenfor hjemmet på grunn av arbeid (pendlere), kan kreve fradrag for merkostnader til kost og losji. Det er nå gjort innstramminger i disse reglene. Blant annet oppheves slik fradragsrett for skattytere som har mulighet til å oppbevare og tilberede mat i pendlerboligen.

Det var også foreslått å redusere de øvrige fradragssatsene med kr. 100, men Stortingets flertall har ikke sluttet seg til dette. I stedet er det besluttet å stramme inn på arbeidsgivers skattefrie dekning av merutgifter til kost.

Videre er det bestemt at fradragsretten for merkostnader til kost og losji tidsbegrenses til 24 måneder for alle pendlere. Begrunnelsen for det er at to år bør være tilstrekkelig tid til å tilpasse seg den nye situasjonen. Skattytere som på grunn av arbeidet må bytte pendlerbolig, vil kunne starte på en ny 24-månedersperiode.

Ikrafttredelse: Fra og med inntektsåret 2018. For de som allerede er pendlere vil fristen regnes fra 1.1.2018.

Firmabilbeskatningen
Det ble først foreslått å oppheve den særskilte rabatten for el-biler i firmabilbeskatningen, men etter behandlingen i Finanskomiteen ble det i stedet besluttet at rabatten for elbiler reduseres fra 50 pst. til 40 pst (Innst. 3 S Skatte-, avgifts- og tollvedtak 2018 punkt 5.3).

Ikrafttredelse: Fra og med inntektsåret 2018.

Skatteklasse 2
Det er bestemt at skatteklasse 2 skal avvikles, noe som innebærer at det høyere personfradraget for ektefeller som skattlegges under ett bortfaller. Begrunnelsen for beslutningen er at det antas å ville styrke insentivene til arbeid og vil over tid bidra til jevnere fordeling om hjemmeværende kommer i arbeid. Mer generelt er hensynene bak opphevelsen å fremme likestilling, arbeidsdeltakelse, integrering og bekjempelse av barnefattigdom.

Det er anslått at ca. 83 500 ektepar vil bli berørt av avviklingen.

Ikrafttredelse: Straks med virkning fra inntektsåret 2018.

Avvikling av skattefritak for korttidsutleie av egen bolig
Etter gjeldende regler er utleieinntekt fra egen bolig skattefri dersom eieren bruker minst halvparten av boligen selv (regnet etter utleieverdien), mens ved utleie av mer enn halve boligen, er inntekten skattefri dersom samlet utleieinntekt ikke overstiger 20 000 kroner per år.

Det er nå besluttet å avvikle skattefritaket for korttidsutleie av egen bolig, hvilket innebærer at leieinntekter fra utleieforhold som varer mindre enn 30 dager skal beskattes som kapitalinntekt (ikke omfattende nok til å anses som virksomhetsinntekt). Videre er det innført en regel om sjablongfradrag for kostnader, slik at 85 pst. av inntekten som overstiger 10 000 kroner regnes som skattepliktig inntekt (I likhet med hvordan utleie av egen fritidsbolig beskattes i dag, jf. skatteloven § 7-2 (2)).

Begrunnelsen for endringen må ses i lys av den fremvoksende delingsøkonomien. Det kan gi uheldige virkninger om korttidsutleie av egen bolig er skattefri, mens tradisjonell overnattingsvirksomhet er skattepliktig. Slik forskjellsbehandling skaper konkurransevridninger og kan bidra til mindre effektiv ressursbruk.

Ikrafttredelse: Straks med virkning fra og med inntektsåret 2018.

Endret beskatning av fondskonto
Investering i aksjer og andre verdipapirer gjennom kapitalforsikring (fondskonto) skal skattlegges likt med investering i verdipapirfond, når forsikringselementet er lite, dvs. når det ved investors død/uførhet utbetales et forsikringstillegg som er mindre enn 50 % av gjenstående sparebeholdning på investeringskontoen eller et fast beløp mindre enn 100 % tillegg til innbetalt sparebeløp (Innst. 4 L (2017-2018) punkt 5.7).

Ikrafttredelse: Endringene i skatteloven § 4-12 sjette ledd og § 10-20 fjerde og tiende ledd trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2019. Det blir også en egen overgangsregel.

Endring i overgangsregel for aksjesparekonto
I forbindelse med behandlingen av Statsbudsjettet 2017 ble det vedtatt en ordning som lar personlige skatteytere opprette aksjesparekonto (f.o.m. 1. september 2017). Innskudd på kontoen kan investeres i børsnoterte aksjer og egenkapitalbevis, samt andeler i aksjefond, og gevinst ved realisasjon beskattes først når midlene tas ut av kontoen.

Det er gitt overgangsregler for å lette overgangen for personlige skattytere som allerede er aksjonærer eller har andeler i aksjefond. Slike personlige aksjonærer kan i løpet av 2017 overføre aksjene og andelene til aksjesparekonto med kontinuitet (dvs. at overføringen ikke beskattes).

Børsnoterte egenkapitalbevis har frem til nå ikke vært omfattet av overgangsregelen, men det er vedtatt at slike finansielle instrumenter også skal omfattes. I tillegg utvides overgangsperioden med ett år, fra 31. desember 2017 til utgangen av 2018.

Ikrafttredelse: Straks med virkning fra og med 1. september 2017 (Skatteloven § 10-21).

Særavgifter

Økning i avgiften på sjokolade- og sukkervarer og alkoholfrie drikkevarer
Fra og med 1. januar 2018 vil særavgiften på sjokolade- og sukkervarer økes med 80 %, noe som innebærer at avgiftssatsen økes fra 20,51 kroner per kilo (2017) til 36,92 kroner per kilo (2018).

Eksempelvis vil det innebære en prisøkning på 3,77 kroner for en melkesjokoladeplate på 200 gram (basert på at prisen i dag er 40 kroner for en slik, og at hele avgiftsøkningen veltes over på prisen til forbruker).

I tillegg økes særavgiften på alkoholfrie drikkevarer (som er tilsatt sukker eller søtstoff) med 40 %.

Endringer av engangsavgiften for elbiler og hybridbiler
Det er foretatt følgende avgiftsendringer for elbiler og hybridbiler:

  • Satsen i vektfradraget i engangsavgiften for ladbare hybridbiler reduseres fra 26 % til 23 % fra og med 1. januar 2018
  • Engangsavgiften for ladbare hybridbiler skal fra 1. juli 2018 differensieres etter elektrisk rekkevidde
  • Elbiler fritas for trafikkforsikringsavgift og omregistreringsavgift, noe som forventes å bidra til at flere velger elbil

Regjeringen fremmet også forslag om at fritaket for engangsavgift for elbiler skulle avvikles, og at det i stedet skulle innføres et vektfradrag (slik som for ladbare hybridbiler), noe som ville rammet de tyngste elbilene særlig hardt (Prop. 1 S (2017-2018)). For eksempel ville en Tesla Model X SUV fått en engangsavgift på mellom 71 365 og 97 324 kroner, mot 0 i dag.
Forslaget har vært gjenstand for sterk kritikk fra mange hold (særlig miljøorganisasjoner og bilbransjen), blant annet fordi en slik endring kunne gjort det vanskelig å nå målet om at det kun skal selges nullutslippsbiler i 2025. Stortinget har nå besluttet at det ikke skal innføres engangsavgift for elbiler i 2018.

Fjerne enkelte fritak og lave satser i CO2-avgiften
Enkelte fritak og lave satser i CO2-avgiften fjernes. Det blir en økning i CO2-avgiften på mineralske produkter, herunder mineraloljens generelle sats, mineralolje til luftfart, bensin, naturgass og LPG.

Generell oppjustering av særavgifter fra 2018 med 1,6 %
Alle særavgiftene oppjusteres med 1,6 % for å ta hensyn til forventet prisvekst.

Se oversikt over avgiftssatsene på statsbudsjettet.no

Kontakt oss gjerne om du har spørsmål rundt dette

DEL DETTE INNLEGGET: