10. januar 2018

Høyesterettsdom: Daglig leders personlige ansvar i aksjeselskaper

Erlend Huseby

Erlend Huseby

Advokatfullmektig, BDO Advokater AS
E-post: [email protected]
Telefon: +47 480 44 801

Den 14. desember 2017 avsa Høyesterett enstemmig dom i sak om daglig leders personlige erstatningsansvar etter ansvarsbestemmelsen i aksjeloven § 17-1.

Saken omhandlet hvorvidt plikten til å opplyse om endringer i selskapets økonomiske stilling kan medføre ansvar etter uaktsomhetsnormen. Videre kom Høyesterett med prinsipielle betraktninger om forholdet mellom det alminnelige lojalitetsansvaret i kontraktsretten og uaktsomhetsansvaret i aksjeloven.

Faktum i saken

Søksmålet var anlagt av to underleverandører til tre båtbyggingsprosjekter i selskapet der saksøkte var daglig leder. Byggeprosjektene var preget av svak økonomi og dårlig økonomistyring. Kort tid etter overlevering av to av de tre båtene ble det begjært oppbud i selskapet.

Kravet bygget på at underleverandørene ikke ble informert om sviktende økonomi i selskapet før konkursen var et faktum. Spørsmålet var derfor om daglig leder hadde opptrådt uaktsomt, og gjennom denne uaktsomheten påført underleverandør et økonomisk tap.

Saksøker anførte at daglig leder hadde ansvaret for at selskapets oversikt over økonomien i prosjektene, og at han dermed også var ansvarlig for å gi saksøkeren varsel om den negative økonomiske utviklingen i selskapet.

Den saksøkte anførte på sin side at plikt til å varsle leverandører om sviktende økonomi tidligst kunne inntre ved insolvens, og at plikten måtte sees i sammenheng med plikten for styret til å begjære oppbud.

Ulovfestet krav til aktsomhet og lojalitet i kontrakt

Høyesterett, ved førstvoterende, uttalte at en plikt til å gi informasjon om slike betalingsproblemer som forelå i denne saken verken kan utledes av lov eller kunne sies å følge av de konkrete avtalene mellom selskapet og underleverandør. Slik plikt regnes imidlertid å foreligge etter det alminnelige ulovfestede kravet om aktsomhet og lojalitet mellom kontraktsparter.

Rekkevidden av slikt ulovfestet kontraktsrettslig lojalitetsplikt vil i alle tilfeller bero på en konkret vurdering av det enkelte avtaleforhold. Med henvisning til tidligere rettspraksis ble det slått fast at et selskap som mottar leveranser på kreditt, forventes å gjøre medkontrahenten oppmerksom på sviktende økonomi dersom selskapet har grunn til å regne med å ikke kunne gjøre opp for nye leveranser innen forfall.

Uaktsomhetsansvaret i aksjeloven

I en sak som denne, er det en forutsetning for personlig ansvar etter uaktsomhetsansvaret i aksjeloven at daglig leder, i egenskap av sin stilling i selskapet, har handlet uaktsomt. Videre følger det av alminnelige erstatningsrettslige prinsipper at uaktsomheten må ha ført til et økonomisk tap, samt at tapet er påregnelig/adekvat.

Høyesterett kom til at kravet til daglig leders forsvarlige handlemåte i en slik situasjon ikke nødvendigvis rekker like langt som den kontraktsrettslige varslingsplikten for selskapet.

Aktsomhetsnormen skal gi ledelsen et visst strategisk arbeidsrom utover det som isolert sett oppstilles av den kontraktsrettslige lojalitetsplikten.

Høyesteretts vurdering innebærer at selskapets aktsomhet i kontraktsforhold skal vurderes etter en strengere norm enn den som gjelder for ledelsens personlige ansvar. En slik tolkning er i samsvar med tidligere praksis i lignende saker. Selskapet vil med andre ord lettere kunne holdes erstatningsansvarlig ved å ikke informere om sviktende økonomi enn selskapets ledelse personlig. Uaktsomheten må vurderes i lys av hvilke interesser som søkes beskyttet, og hensynet til kreditorer og minoritetsaksjonærer vil i praksis være de mest tungtveiende.

Høyesteretts vurdering

Etter en helhetlig vurdering ble ikke daglig leders unnlatelse av å informere medkontrahenten regnet som uaktsom, og det kunne dermed ikke oppstilles personlig ansvar på dette grunnlaget.

Det sentrale for utfallet i saken var at daglig leder ikke var klar over at selskapet var insolvent. Videre uttalte Høyesterett at det under ordinære forhold ikke vil være aktuelt med personlig ansvar så lenge ledelsen på et forsvarlig avklart grunnlag regnet med at selskapet var solvent.

Høyesterett kom imidlertid til at daglig leder hadde opptrådt erstatningsbetingende ved ikke å sørge for at selskapets regnskap var i samsvar med lov og forskrifter, samt at formuesforvaltningen ikke var ordnet på en betryggende måte.

Det ble videre uttalt at et særtrekk i saken var at daglig leder og styret ikke ble oppmerksomme på hvor dårlig selskapets økonomiske stilling var før kun kort tid innen styret besluttet å begjære oppbud. Årsaken til ledelsens uvitenhet om de økonomiske realitetene i selskapet var først og fremst mangler ved regnskapsførselen og rapporteringsrutinene. Pålitelig informasjon om økonomien i den bærende og kritiske delen av virksomheten var ikke tilfredsstillende integrert i selskapets regnskap.

Den daglige lederens forsømmelser hadde medført at verken han selv eller den øvrige ledelsen var i stand til å forvalte selskapets interesser på en forsvarlig måte, og gjorde det i realiteten umulig for dem å ivareta hensynet til selskapets kreditorer i forbindelse med selskapets insolvens.

Resultat: Daglig leder ble holdt personlig ansvarlig

Daglig leder ble dermed holdt personlig ansvarlig på grunnlag av sin manglende kontroll over selskapets økonomi, og ikke på grunnlag av manglende informasjon til medkontrahent.
Ettersom forsømmelsen medførte et alvorlig brudd med aksjelovens krav til daglig ledelse av selskapet, var det grunnlag for ansvar etter uaktsomhetsnormen i aksjeloven § 17-1. Erstatningskravet fra den ene underleverandøren på 750 000 kr ble dermed opprettholdt.

Kontakt oss gjerne om du har spørsmål

DEL DETTE INNLEGGET: