30. januar 2018

Lagmannsrettsdom: Fradrag for tap på fordring mot datterselskap

Heidi Cathrine Lørstad

Heidi Cathrine Lørstad

Advokat, BDO Advokater AS
E-post: [email protected]
Telefon: +47 406 39 471

Den 15. januar 2018 avsa Gulating lagmannsrett dom i sak vedrørende et morselskaps skattemessige fradragsrett for tap på fordring mot datterselskap.

Saken gjaldt hvorvidt et morselskap i konsern, som hadde ytt et rammelån til drift av datterselskap, kunne fradragsføre tap på dette lånet skattemessig da tapet var endelig konstatert i 2012.

Retten fant at morselskapet drev virksomhet i skattelovens forstand, og at det var tilstrekkelig tilknytning mellom morselskapets virksomhet og fordringen. Morselskapet hadde derfor krav på fradrag for tapet ved realisasjon av denne fordringen.

Dommen gjelder et tap oppstått etter at den nye bestemmelsen i skatteloven (§ 6-2 tredje ledd) som avskjærer fradrag for tap på fordring mellom nærstående ble innført fra 6. oktober 2011.

Avskjæringsregelen gjelder imidlertid ikke der debitor har vært hjemmehørende i lavskatteland i hele fordringens levetid. Ettersom debitor i denne saken hadde vært hjemmehørende i Vietnam, og Vietnam ble ansett som et lavskatteland i hele fordringens levetid, kom ikke avskjæringsregelen til anvendelse.

Hva saken dreier seg om

Et morselskap i konsern hadde i 2008 og 2009 ytt et rentefritt rammelån til sitt datterselskap til oppstart og drift av datterselskapet. Morselskapets formål var produksjon av yngel og settefisk, oppdrett, salg og foredling av ulike fiskearter, samt konsulenttjenester mm. I begynnelsen drev selskapet hovedsakelig med laks. Selskapet drev ikke selv med operasjonell oppdrettsvirksomhet, og det hadde kun mottatt et mindre «management fee» for tjenester fra et annet datterselskap i konsernet. Morselskapet hadde fire ansatte, herunder administrerende direktør, økonomidirektør og konsernkontroller som utøvet aktiviteter overfor datterselskapet. Samtlige mottok lønn fra morselskapet.

Datterselskapet var et operativt selskap som drev med oppdrett av fiskeartene cobia og pompano. Dette var et nytt produkt innen sjømat, og datterselskapet utførte alle deler av produksjonen fra stamfisk til yngel fram til produksjonsprosessen til fisken var klar for markedet. Enkelte ansatte i morselskapet hadde også verv i styret i datterselskapet.

Datterselskapet slet økonomisk, og morselskapets fordring, som i 2012 hadde en verdi på USD 4 000 000, ble solgt til et annet selskap for USD 1. Dette medførte et realisert tap på USD 3 999 999 for morselskapet.

I selvangivelsen for 2012 fradragsførte morselskapet tapet på fordringen.

Tingretten kom til at morselskapet ikke drev med utlån som selvstendig næring, og at aktiviteten som var utført for morselskapets regning og risiko ikke gikk utover ordinære eierbeføyelser. Konklusjonen der var således at tapet ikke var lidt i næring og selskapet hadde derfor ikke fradragsrett.

Skatteloven: Vilkår for tapsfradrag

Etter skatteloven gis det fradrag for annet tap i virksomhet, herunder endelig konstatert tap på utestående fordring. For at fradrag skal innrømmes må det for det første utøves virksomhet hos kreditor, og videre må fordringen ha tilstrekkelig tilknytning til kreditors virksomhet. Et ytterligere vilkår er at fordringen må være endelig konstatert tapt.

Hvorvidt virksomhetskravet er oppfylt beror blant annet på om aktiviteten som utøves har vært av en viss varighet og av et visst omfang. Videre må aktiviteten være av økonomisk karakter og egnet til å gå med overskudd. Tilknytning kan foreligge både der kreditor oppnår forretningsmessige fordeler i egen virksomhet, samt der det foreligger en sterk integrasjon mellom kreditors og debitors virksomhet.

Skatteloven avskjærer fradragsretten for tap på fordring mellom nærstående. Dette gjelder imidlertid ikke der debitor har vært hjemmehørende i lavskatteland i hele fordringens levetid.

Lagmannsrettens vurdering av vilkårene for fradragsrett

Lagmannsretten la til grunn at en aksjonær, og der aksjonær er et morselskap i konsern, etter en konkret helhetsvurdering skattemessig kan fradragsføre tap på fordring som følge av utvist aktivitet til beste for selskapet.

Virksomhetsvilkåret: Selskapets aktivitet gikk ut over rene eierbeføyelser

Etter lagmannsrettens syn var den aktiviteten som særlig en av de ansatte hadde utøvet vært av et omfang som gikk langt ut over det som kan tilskrives ordinære eieraktiviteter. Vedkommende hadde bakgrunn som biolog og lang erfaring fra oppdrett av fisk i Norge og utlandet, og hadde kunnskapen som var nødvendig for å kunne starte opp og drifte datterselskapet. Vedkommende var aktivt inne i oppbyggingen av teknologien i datterselskapet, sørget for overføring av erfaringer og kunnskap om oppdrett samt la ned omfattende arbeid med markedsføring av produktene. I tillegg deltok vedkommende blant annet i driften på detaljnivå, herunder deltakelse i strategi- og budsjettplanlegging, ved innkjøp, med råd og rettledning ved slakting etc.

Lagmannsretten kom også til at aktiviteten utøvet av en av de andre ansatte var aktiviteter som går langt utover det som normalt tilligger rollen som styreleder.

Staten viste til at det ikke var fremlagt dokumentbevis når det gjaldt tjenester mellom morselskapet og datterselskapet. Lagmannsretten la imidlertid til grunn at det ikke foreligger noe krav om at det må foreligge formelle avtaler om tjenesteyting.

Etter lagmannsrettens syn var også kravet om at aktiviteten må ha vært utøvet for morselskapets regning og risiko oppfylt da de ansatte var lønnet av morselskapet. De med roller i styret fikk også styrehonorar fra morselskapet. De mottok verken lønn eller styrehonorar fra datterselskapet.

Videre la lagmannsretten til grunn at også vilkåret om at aktiviteten objektivt sett må være egnet til å gå med overskudd var oppfylt. Det ble vist til at avkastningen først og fremst skyldtes aktiviteter knyttet til kunnskaps- og erfaringsoverføring, finansiering, deltakelse i drift gjennom strategiplaner, budsjett, it-system, forsikring, oppfølging av fiskebestanden samt markedsføring og salg. Denne innsatsen ble ansett som egnet til å gi overskudd.

Tilknytningsvilkåret– fordringen hadde tilstrekkelig tilknytning til morselskapets virksomhet

Etter lagmannsrettens syn hadde også fordringen en særlig og nær tilknytning til morselskapets virksomhet. Det forelå en integrert økonomisk aktivitet der formålet var verdiøkning på investeringene i datterselskapet gjennom aksjekapital, rentefritt lån, kompetanseoverføring og arbeidsinnsats. I tillegg var lånet en nødvendig forutsetning for å kunne etablere datterselskapet.

Aktiviteten som ble nedlagt var også nødvendig for at etableringen i datterselskapet skulle bli vellykket. Det var heller ingen ny virksomhet som ble etablert, da morselskapet drev med oppdrett av ulike fiskeslag.

Lagmannsrettens konklusjon

Morselskapet ble innrømmet fradrag for tap på fordring mot datterselskapet.

Dette betyr dommen

Dommen er relevant for fordringer i konsern der debitor er hjemmehørende i et lavskatteland. Utenfor konserntilfellene vil dommen ha relevans for vurdering av fordringer som ikke er kundefordringer. Når det gjelder kundefordringer vil det som hovedregel være skattemessig fradragsrett for tap.

Kontakt oss gjerne om du har spørsmål

DEL DETTE INNLEGGET: