06. mars 2018

Den nye skattereformen: God nyhet for selskaper med investeringer i USA

Heidi Cathrine Lørstad

Heidi Cathrine Lørstad

Advokat, BDO Advokater AS
E-post: [email protected]
Telefon: +47 406 39 471

Den 22. desember 2017 signerte president Donald Trump en omfattende skattereform som vil få betydelige konsekvenser for amerikanske investeringer. Skattereformen trådte i kraft 1. januar 2018.

Hva betyr egentlig reformen for utenlandske multinasjonale selskaper med eksisterende virksomhet i USA, og for selskaper som utforsker muligheter i det amerikanske markedet?

Vi er av den oppfatning at den nye reformen er en god nyhet for selskaper med investeringer i USA, ettersom skattesatsen reduseres betydelig. Når det gjelder særreglene vedrørende minimumsskatt som introduseres for datterselskaper knyttet til royalties, konserninterne tjenester etc., vil disse kunne rammes av den nye såkalte BEAT-skatten (Base Erosion and Anti-abuse Tax) som gir redusert fradragsrett for slike kostnader. Dette gjelder imidlertid kun for amerikanske datterselskaper med en omsetning på over 500 millioner USD.

Noen av de viktigste endringene:

Føderal skatt

Reformen fører til en reduksjon av den generelle selskapsskattesatsen til 21%. Videre fjernes muligheten til å tilbakeføre netto underskudd, men denne muligheten erstattes med en ubegrenset fremføringsrett av underskuddet. Fradrag for underskudd begrenses imidlertid til 80% av skattepliktig overskudd. I tillegg fjernes også selskapers alternative minimumsskatt, samt fradrag for innenlandske produksjonsaktiviteter. De nye bestemmelsene innfører også «bonusavskrivninger» med 100% på visse kvalifiserende innenlandske kapitalinvesteringer. Formålet er å oppmuntre multinasjonale selskaper til å legge sine investeringer til USA.

Territorialbeskatningsprinsipp

Ved reformen skjer det en delvis overgang fra et globalt til et territorielt beskatningssystem. Dette innebærer at den amerikanske retten til beskatning av selskap begrenses til inntekter generert i USA. Utbytter et amerikansk selskap mottar fra et utenlandsk datterselskap vil være skattefrie dersom datterselskapet eies med minst 10%. En del overskudd som tidligere er holdt tilbake i utenlandske døtre, vil anses som udelt i år for amerikanske skatteformål. Dette vil medføre store skatteinntekter fra globale aktører med morselskap i USA.

Rentebegrensning

Begrensning av fradrag for visse rentekostnader til 30% av selskapets justerte skattbare inntekt, inkludert enkelte grenseoverskridende rentebetalinger. Begrensningen gjelder både renter på interne og eksterne lån. Rentekostnader som ikke kan fradragsføres, kan fremføres til senere år uten tidsbegrensning. Begrensningen beregnes av selskapet EBITDA og gjelder for selskaper med en bruttoinntekt på mer enn MUSD 25. Fra inntektsåret 2022 skal begrensningen ta utgangspunkt i selskapets EBIT.

Antihybrid-regler

Innføring av en ny bestemmelse som kan nekte fradrag for renter og royalties betalt til, eller av, nærstående selskap i henhold til en hybridtransaksjon. Bestemmelsen kan i visse situasjoner også omfatte tilfeller der betalingen er gjort til, eller av, en hybrid-enhet. Denne regelen har enkelte likheter med handlingsplanen til Organisasjon for økonomisk samarbeid og utvikling i BEPS Action 2 som gjelder for hybride instrumenter.

Kontrollerte utenlandske foretak

Modifisering av enkelte konstruktive aksjetilskrivningsregler som anvendes til å avgjøre om et utenlandsk selskap skal behandles som et kontrollert utenlandsk selskap («CFC») for amerikanske skatteformål. For at CFC reglene skal komme til anvendelse  må det avgjøres om et utenlandsk selskap skal anses som et CFC-selskap og om det amerikanske datterselskapet er en amerikansk aksjonær i det utenlandske selskapet. Som følge av de nye bestemmelsene kan  aksjene til et utenlandsk selskap, eid av en utenlandsk aksjonær i et amerikansk selskap, ved denne vurderingen tilskrives et amerikansk datterselskap av den utenlandske aksjonæren. Dette vil øke antall utenlandske selskaper som skal behandles som CFCs.

Immaterielle inntekter

Amerikanske selskaper gis en redusert skattesats på immaterielle inntekter fra utlandet («FDII»). Dette innebærer et incentiv for multinasjonale konserner til å legge eierskapet til immaterielle eiendeler i USA. Samtidig må amerikanske aksjonærer i kontrollerte utenlandske selskap (såkalte CFCs) inkludere en forholdsmessig andel av CFC’ets lavbeskattede inntekt fra immaterielle eiendeler («GILTI») s i sin skattepliktige inntekt. Det er noe unyansert å klassifisere dette som avkastning på immaterielle eiendeler, da det gjelder alle inntekter som overstiger en normalavkastning på selskapets balanseførte eiendeler. Disse reglene skaper et dis-incentiv til å eie immaterielle eiendeler i selskaper hjemmehørende i USA.

Betalinger over landegrensene

Innføring av nye bestemmelser som vil påvirke enkelte selskaper som foretar grenseoverskridende betalinger til utenlandske konsernselskaper. Dersom enkelte terskelbetingelser er oppfylt, pålegger en av bestemmelsene en «Base Erosion Anti-Abuse» (BEAT) skatt som en minimumskatt på 10% for visse fradragsberettigede betalinger til utenlandske konsernselskaper fra amerikanske selskaper og filialer. Betaling for varekjøp er ikke omfattet. Minimumsskatten på 10% skal beregnes av inntekten før fradrag for konserninterne betalinger til utlandet. Skatten vil imidlertid kun ramme utenlandske konsern med omfattende aktivitet i USA. Amerikanske selskaper der årlige bruttoinntekter ikke overstiger MUSD 500 vil ikke bli rammet av minimumsskatten.

Se også: bdo.com/Tax Reform og Puzzled by U.S. Tax Reform?

Kontakt oss gjerne om du har spørsmål til dette

DEL DETTE INNLEGGET: