06. april 2018

SALMAR fikk ikke fradrag for økonomisk bidrag til lag og foreninger i lokalsamfunnet

Anne Mette Torjussen

Anne Mette Torjussen

Advokat, BDO Advokater AS
E-post: [email protected]
Telefon: +47 924 62 509

Avgjørelse avsagt 23. mars 2018: Det var etter Høyesteretts oppfatning ikke tilstrekkelig tilknytning mellom overføringene til lokalsamfunnet og Salmars inntektsgivende aktivitet.

Salmar-fondet: Bidrag til lokalsamfunnet

Salmar ASA (Salmar) er et holdingselskap som, gjennom sine datterselskaper, driver flere virksomheter innen oppdrettsnæringen. Hovedvirksomheten ligger på Frøya, og med ca 600 personer er sysselsatt der, er Salmar den klart største virksomheten i kommunen. Salmar (holdingselskapet) har gjennom det såkalte «Salmar-fondet» i en årrekke gitt årlige økonomiske bidrag til lokalsamfunnet gjennom ulike lag og foreninger. I 2010, 2011 og 2012, som denne saken gjelder, bidro Salmar med henholdsvis NOK 500 000 de to første årene og NOK 400 000 det siste året.

Bidragene skulle gå til formål som forebyggende ungdomsarbeid, kompetanseutvikling for ledere innen lag og organisasjoner, videreutvikling av kulturarbeid, stimulering av gründervirksomhet for unge, mv.

Krav om rett til skattemessig fradrag

Salmar krevde skattemessig fradrag i inntekten de respektive årene, men fradragene ble nektet av skattekontoret. Salmar tok ut stevning direkte på skattekontorets vedtak. I tingretten vant Salmar frem med sitt krav om rett til skattemessig fradrag, mens etter statens anke til lagmannsretten, ble staten frifunnet og fradragene nektet. I anken til Høyesterett anførte Salmar at hovedformålet med bidragene var å sikre selskapets fremtidige inntjening gjennom å bidra til lokalsamfunnet i den hensikt å beholde stabil arbeidskraft. Bidragene måtte dermed anses som tilstrekkelig inntektsrelaterte.

Høyesterett var altså ikke enig i dette. I sin vurdering tar Høyesterett utgangspunkt i hovedvilkåret for fradragsrett, tilknytningskravet, i sktl § 6-1. Det vil si at for å være fradragsberettiget må kostnaden være pådratt «for å erverve, vedlikeholde eller sikre skattepliktig inntekt». I og med at det var holdingselskapet som hadde gitt bidraget, var fradragene gjort i skattefrie inntekter og fradragsspørsmålet skulle da vurderes etter § 6-24(1). Tilknytningskravet er imidlertid det samme som etter § 6-1 og retten viser her til Kvervadommen, Rt 2015 s 1068. Retten peker på at den grunnleggende forutsetningen for fradrag er at det er en tilstrekkelig nær tilknytning mellom den pådratte kostnaden og fremtidig inntjening. Med henvisning til tidligere avgjørelser, blant annet Skagendommen og Kvervadommen, sammenfatter Høyesterett praksis slik at det ikke vil være fradragsrett for kostnader som har en for fjern eller indirekte tilknytning til fremtidige inntekter. Der det kan tenkes flere begrunnelser for en og samme kostnad, må hovedformålet være avgjørende for fradragsretten, sies det.

Ren støtte, eller knyttet til inntektsgivende aktivitet?

Etter Høyesteretts oppfatning fremsto overføringene til kommunen som ren støtte. Det ble også lagt vekt på at det ikke var noen tidsnære bevis som kastet lys over formålet, eller som kunne vise at overføringene primært hadde en inntektsrelatert begrunnelse. Høyesterett var heller ikke i tvil om at tilskudd til aktiviteter for barn og unge gjennom ulike lag og foreninger kunne være av betydning for trivselen i lokalmiljøet. Indirekte ville dette kunne bidra til å sikre bosetning i en utkantkommune, noe som igjen kunne ha en indirekte effekt for Salmars inntekt. Støtten fra Salmarfondet gikk til å fremme trivsel blant den samlede befolkningen, som en generell ordning, og Høyesterett mente at det var en for fjern og avledet tilknytning mellom overføringene og Salmars inntektsgivende aktivitet.

Til sammenligning: Kvervadommen

Høyesterett mente at det var en helt annen saklig sammenheng mellom kostnad og inntektsvirkninger i Kvervadommen, hvor Høyesterett ga medhold i at det skulle gis skattemessig fradrag for tilskudd på MNOK 50 til ny videregående skole og kulturhus, der skolen dels skulle ha fokus på oppdrett og marine fag, og der målsettingen var å skape et nasjonalt kunnskaps- og undervisningssenter innen marine fag.

Kverva AS eide på tidspunktet for overføringen av bidraget, blant annet 53,4 % i Salmar ASA, og tilskuddet til ny videregående skole og kulturhus ble gitt til Frøya kommune i 2010. Kverva hadde krevd fradrag med den begrunnelsen at tilskuddet var gitt for å sikre rekrutteringen av kvalifisert arbeidskraft og bosetting på Frøya. I motsetning til Salmar, kunne Kverva underbygge sin begrunnelse og formålet med tilskuddet i selskapsdokumenter som viste styrebeslutning, tildelingsbrev til kommunen og vedlegg til selvangivelsen. Det var lagt vekt på at hovedformålet var å kunne tiltrekke, beholde og utvikle arbeidskraft og kompetanse for datterselskapenes virksomhet. Høyesterett mente slike kostnader etter sin art hadde en klar saklig sammenheng for den type virksomhet som ble drevet på Frøya. Det var ikke grunnlag for å nekte fradrag fordi tilskuddet ikke bare kom bidragsyteren til gode.

Kontakt oss gjerne om du har spørsmål til dette

DEL DETTE INNLEGGET: